Pigmenter

KRE PIGMENTER.6

Følgende er et utvalg pigmenter, hvorav de fleste har vært i alminnelig bruk i minst hundre år, noen (syntetiske) har kommet på markedet siden den gang, og noen i dag er vanskelig tilgjengelige og har mest historisk interesse.

 

UORGANISKE PIGMENTER:

 

JORDFARGER (NATURLIGE JERNOKSIDER)

 

KRE PIG 40503

Bolus

En type rød jernoksid som, igjen ifølge Doerner, gjerne ble brukt til undermaling av de gamle mesterne, for eksempel Goya. Man kan stille spørsmål ved riktigheten ved dette, da den gir en fløyelsaktig overflate som egner seg dårlig til å male på. I våre dager blir bolus brukt mest som underlag for bladgull.

 

KRE PIG 40710

Brent umbra

Har samme egenskaper som den rå varianten, men har ifølge Doerner en tendens til å mørkne med tiden. Har en mer rødlig tone enn rå umbra.


 

KRE PIG 40630

Grønnjord

Grønnlig silisiumholdig jernoksidpigment, som har oppstått ved forsteining av grønnalger. Laserende. Bøhmisk og tyrolsk grønnjord har en varm tone, til forskjell fra den veronesiske, kjøligere grønnjorden. I middelalderen ble grønnjord ofte brukt som undermaling i tempera – først som lys undertone etter at konturene til motivet var tegnet opp på underlaget, deretter til å forsterke skyggene, og som undermaling for hud (noe som førte til at menneskene på gamle malerier ofte ser temmelig gustne ut, da rødfargen som ble lagt over grønnjordlaget har falmet).


 

KRE PIG 40040

Oker

Okerfargene er jordfarger, bestående av jernoksid, leire og kvartsitt. Tatt rett fra naturen inneholder de mer eller mindre organisk materiale, men de du får kjøpt, er renset. Eksempler er gul og brun oker. Varmer man gul oker, får pigmentet en rødlig farge – en prosess som også har foregått i naturen og gitt opphav til pigmenter som gulloker, engelsk rød, neapelrød etc. Oker forekommer naturlig i jord, leire og som myk stein. Vanlig jernmalm eller hematitt, som man kan finne flere steder også i Norge, kan finfordeles til rød oker. Oker er, liksom alle jordfarger, svært lysekte.

De få fargeindeksnumrene som finnes for jordfarger dekker vide spektre av innbyrdes meget forskjellige farger, og noen farger er til og med tildelt to numre (Brent sienna, for eksempel, har både nummer PR108 og PBr6). Det er ikke særlig oppklarende, så fargeindeksnumrene er ikke tatt med her.

 

KRE PIG 40392

Rå sienna

Rå sienna er et laserende og lyst gulbrunt pigment, bestående hovedsakelig av jernoksid. Finnes blant annet i Toscana. Kan brukes med alle typer bindemidler,

 

KRE PIG 40470

Brent sienna

Ved sterk oppheting (kalsinering) får rå sienna en varmere tone samt enda høyere transparens og blir da kalt brent sienna.

KRE PIG 40610

Rå umbra

Inneholder jernoksid og manganoksid. Gode tørkeegenskaper. Rå umbra har en kraftig brun tone med et stort spekter mellom rødlig og kjølig grønt.

KRE PIG 40720

Brent umbra

Opphetet (kalsinert) dannes brent umbra, med en mer intens farge. Revet i olje tørker umbrafargene fort, men Kurt Wehlte og andre anbefaler ikke å rive rå umbra i olje, for fargen vil mørkne med tiden. Umbrafargene danner en fleksibel hinne, og er derfor ikke å anbefale som undermaling. Navnet ”umbra” kan komme av landskapet Umbria i Italia, men mer sannsynlig kommer det av det italienske ordet for skygge, ombra. I hvert fall har fargen ofte blitt brukt til skygger i maleri, særlig i renessansens Italia.  Ikke særlig transparent, unntatt noen mørke varianter av brent umbra.

 

SYNTETISKE JERNOKSIDER

 

KRE PIG 48700

Caput mortuum

Rød jernoksid med blålig tone og med innslag av magnesium,. Det latinske navnet betyr ”hodeskalle” men kunne også bety ”verdiløse rester”, hvilket tyder på at pigmentet opprinnelig var et biprodukt av de middelalderske alkymistenes eksperimenter. Har høy transparens, og er ofte blitt brukt til laseringer i oljemaleri.

KRE PIG 48000

Jernoksidgul

PY42. Beslektet med jordfarger som oker og rå/brent sienna, men inneholder i motsetning til disse kun jernoksid. Går ofte under navnet marsgul – navn som går helt tilbake til middelalderen, da alkymister framstilte de første syntetiske gule jernoksidene og kalte dem crocus martis. Kan brukes med alle typer bindemidler. Like lysekte som naturlige jernoksider (dvs. jordfarger), men generelt mer transparente.

 

KRE PIG 48120

Jernoksidrød

PR101. Beslektet med jordfarger som oker og rå/brent sienna, men inneholder i motsetning til disse kun jernoksid. Går ofte under navnet marsrød  – navn som går helt tilbake til middelalderen, da alkymister framstilte de første syntetiske gule jernoksidene og kalte dem crocus martis. Kan brukes med alle typer bindemidler. Like lysekte som naturlige jernoksider (dvs. jordfarger), men generelt mer transparente.

KRE PIG 48400

Jernoksidsvart

PBk11. Går ofte under navnet mars black. Liksom de forrige et meget anvendelig og lysekte pigment. Kraftig, dekkende, ofte med brunlig tone.

 

ANDRE UORGANISKE PIGMENTER

 

KRE PIG 46200

Blyhvit

Finnes i forskjellige varianter. Syntetisk pigment produsert siden antikken. Keramiske krukker, med eddik i bunnen og remser av bly over, ble plassert i kumøkk. Karbondioksiden og varmen fra den gjærende kumøkka, i kombinasjon med dampen fra eddiken, dannet i løpet av en måned et lag av hvitt blykarbonat, som ble skrapt av, vasket og malt til pigment. Arbeiderne (eller, mest sannsynlig, slavene) som drev med siste del av prosessen døde som fluer, så alt den gang var det kjent at dette var et meget giftig pigment. Andre, mindre farlige, produksjonsmåter er blitt utviklet siden den gang, men den kjemiske prosessen er den samme. Blyhvit tørker fort, er relativt dekkende, og anses fortsatt av mange malere som en uerstattelig del av paletten, til tross for at titanhvit har overtatt som et giftfritt alternativ. Ekte blyhvit er ikke fullstendig kritthvit i fargen, men har en svak, varm tone. Lysekte, men gulner over tid i olje. Ikke til bruk i fresko. I senere tid har blyhvit blitt mer sjeldent og dyrt, grunnet strenge restriksjoner og at etterspørselen av blyhvitt til industrielle formål har sunket, med den følge at produksjonen i Europa har stanset. Rent blyoksidpigment er vanskelig tilgjengelig (og strengt tatt ikke tillatt brukt av andre enn konservatorer til spesielle formål) men som oljefarge tilbys blyhvit som kremserhvit, Cremnitz white, og Flake White (blyhvitt tilsatt zinkoksid) av Old Holland, Michael Harding og Winsor & Newton.

 

KRE PIG 23000

Phthalogrønn

Gruppe av transparente, lysekte grønne pigmenter som ble utviklet først i 1935. Finnes nå i et hundretall varianter og enda flere benevnelser – Monestral Green, Permanent Green, Winsor Green etc. I fargeindeksen hører de fleste av de phthalogrønne pigmentene til en av to hovedgrupper: PG7 står for en blålig variant (blue shade) og PG36 for en gulere (yellow shade).

 

KRE PIG 21040

Kadmiumgul

PY35. Kadmium er et grunnstoff, et metall som ble oppdaget 1817 av den tyske kjemikeren Friedrich Stromeyer, som et biprodukt av zinkproduksjon. Eksperimenter med det nyoppdagede metallet ga kadmiumsulfid, et både intenst og lysekte gult pigment.

Kadmiumpigmenter kan brukes i alle maleteknikker bortsett fra fresko, hvor de kan misfarges på grunn av kontakt med CO2. Kadmiumgrønn er en farge som består av kadmiumgul, tilsatt viridian. 

 

KRE PIG 21080

Kadmiumoransje

PO20. Det var også Stromeyer som fant ut at tilsetning av selen (et annet grunnstoff som ble oppdaget 1817) ga det nye pigmentet oransje og røde nyanser. Det tok noen tiår før produksjonen av kadmiumpigmenter kom i gang, fordi zinkproduksjonen var begrenset.

 

KRE PIG 21120

Kadmiumrød

PR108. De gule og oransje variantene var først ute, mens kadmiumrødt ikke ble kommersielt tilgjengelig før 1910. Det nye røde pigmentet, med en intensitet, opasitet og lysekthet som ingen andre, ble da fort populært blant moderne malere som Henri Matisse og fauvistene.

 

KRE PIG 45700

Koboltblå

Fargeindeksnummer PB 28. Dyrt og veldig stabilt pigment produsert siden 1802. Utviklet av kjemikeren Louis Jacques Thénard på oppfordring fra den franske regjeringen. Produseres ved å blande koboltklorid og aluminiumklorid. Etter lang oppvarming er pigmentet ferdig. Kan brukes i alle maleteknikker som akvarell- og oljemaling, samt fresko. Ved framstilling av oljefarge har kobolt en tendens til å skille seg fra oljen og bli seig i konsistensen. For å forhindre dette tilsettes voks eller aluminiumhydroksid. Man bør unngå å bruke koboltblå i laseringer fordi gulning av linolje kan resultere i grønnlige  toner i malingen.

 

KRE PIG 44200

Kromoksidgrønn (PG17)

Utviklet i 1809 som en mindre giftig erstatning for tidligere syntetiske grønne pigmenter som hadde det til felles at de var sterkt giftige (derav uttrykket ”giftgrønn”). Opak, blek grønnfarge, brukbar i alle slags bindemidler, men ikke i fresko.

 

KRE PIG 45202

Miloriblå (PB27)

Syntetisk farge, kjemisk betegnelse ferriferrocyanid, som finnes i mange varianter og går under mange navn – prøyssisk blå, berlinerblå, pariserblå etc. Første gang framstilt i 1704 av alkymisten Diesbach i Berlin, av et jernsalt, kaliumkarbonat og en organisk substans utvunnet av blod. Fra 1873 produsert som et biprodukt av kullgassproduksjon. Gir en transparent, intens blåfarge. Vanskelig å rive i olje.

 

KRE PIG 43200

Neapelgul

Blant de eldste syntetiske pigmenter, sannsynligvis brukt i over to tusen år. Produseres ved kalsinering av blyoksid og antimonoksid. Dekker et spekter fra dempet, rødlig gul til sterk lysegul. Opakt, svært lysekte og stabilt. Pga. at det er giftig brukes det lite i dag, og farger som selges som Naples Yellow i dag er stort sett blandinger av titanhvit og diverse andre gule pigmenter som gul jernoksid, titangul (Chrome Titanate Yellow)og Diarylide Yellow.

 

KRE PIG 43200

Nikkeltitangul (PY53)

Lyst, ganske transparent gult pigment med grønnlig tone. Utviklet i midten av forrige århundre. Kan brukes i alle typer bindemidler, også velegnet til fresko. Rimeligere enn kadmiumgul.

 

KRE PIG 23180

Sinober

Sinober, PR106, har vært brukt av mennesker i mange tusen år. Det forekommer som naturlig mineral mange steder i verden, blant annet i Spania. I Kina laget man for over to tusen år siden syntetisk sinober av kvikksølv og svovel, og kunnskapen om produksjonsmetoden kom til Europa i løpet av middelalderen. Pigmentet brukes lite i dag, grunnet høy pris og et rykte som giftig. Michael Harding tilbyr pigmentet som oljefarge. Kremer Pigmente har flere varianter av sinoberpigment, fra Kina og Italia. De fleste av disse er pulverisert mineral, noen syntetiske – men kjemisk er de nesten identiske. På engelsk brukes ordet cinnabar om mineralet, mens vermilion er navnet på pigmentet.

 

KRE PIG 46200

Titanhvit

Titandioksid. Den hvitfargen som reflekterer mest lys, dvs. den hviteste. Også den mest dekkende. Ikke giftig. Teknikken å utvinne titanhvitt av mineralet ilmenitt ble utviklet i løpet av 1800-tallet, og den første fabrikken for masseproduksjon ble bygget 1916 i Fredrikstad, nær en stor forekomst av ilmenitt.

 

KRE PIG 45080

Lapis Lazuli

Den ekte ultramarinblå utvinnes av mineralet lapis lazuli, som finnes noen få steder i verden, blant annet i Afghanistan, hvor det fortsatt utvinnes i gruver som ble påbegynt for flere tusen år siden. I renessansens Europa ble det skattet høyere enn gull, og var så dyrt at malere skrapte det av gamle malerier for gjenbruk. Det ble brukt i oljemalerier av de som hadde råd til det, nesten alltid ublandet med andre pigmenter, og gjerne som laseringer. Ekte pulverisert lapis lazuli kan spesialbestilles på KEM, men med tanke på prisen er det kanskje mest for spesielt interesserte.

 

KRE PIG 45010

Ultramarinblå (PB29)

Ultramarin ble syntetisk framstilt første gang i 1828 i Frankrike, og fargen går derfor ofte under navnet French ultramarine. Siden den gang er produksjonsmetodene blitt utviklet mange steder, og selv om mange vil si at ingenting slår naturlig ultramarin, kan ikke det syntetiske pigmentet sies å være noe dårligere med hensyn til lysekthet og fargestyrke. Begge er imidlertid vanskelige å rive i olje, lettere i vannbaserte bindemidler.

Det finnes også ultramarinfiolett, -rød og –gul. Alle disse er syntetiske.

KRE PIG 23010

Viridian (PG18)

Et kromoksid-dihydrat som ble patentert i Paris 1859. Beslektet med kromoksidgrønn, stabilt og intenst grønt pigment med kjølig tone, brukbart i alle slags bindemidler.

 

KRE PIG 46300

Zinkhvit

Zinkoksid. Stabilt, lysekte, transparent. Kan brukes i alle bindemidler (i hvert fall alle som nevnes i denne boka). Tørker sakte. Produksjon av zinkhvit kom i gang i løpet av 1800-tallet, etter at tekniske nyvinninger i århundret før hadde gjort det mulig å produsere zink som rent metall. Ikke giftig.

ORGANISKE PIGMENTER

 

KRE PIG 47200

Bensort

Produseres av brente dyrebein. Før var elfenbensort et ettertraktet pigment, laget på samme måte som bensort, men med fredningen av de utrydningstruede elefantene har produksjonen for lengst stanset. Alt som i dag fås kjøpt under benevnelsen elfenbensort kan man trygt gå ut fra er imitasjoner.

 

KRE PIG 36002

Indigo

Fargeindeksnummer NB1. Naturlig indigo kan framstilles av et titall planter som inneholder pigmentet indigotin. I Europa var vaid-planten (Isatis Tinctoria, vokser også i Norge) hovedråstoffet, fram til indigoplanten (Indigofera Tinctoria.) gradvis overtok markedet i århundrene etter middelalderen. Den gang som nå ble fargestoffet indigo brukt mest til tøyfarging – blå jeans er det klassiske eksemplet – men utfelt til pigment ved tilførsel av kaustisk soda, kunne det brukes blant annet som laserende farge i oljemaleri. Det er ellers vanskelig å rive i olje, men kan fint brukes til akvarell, gouache og pastell. Det har imidlertid dårlig lysekthet. Det selges i fast form, i firkantede blokker.

Syntetisk indigo, PB66, brukes i mange medier og har noe bedre lysekthet enn den naturlige.

 

KRE PIG 40392

Indisk gul

Mye brukt på 1700- og 1800-tallet, særlig av britiske kunstnere. Ble visstnok framstilt av urinen fra indiske kyr, tvangsforet med mangoblader for å gi den dype, rødlige gulfargen. Påstanden er omstridt – Victoria Finlay  (Color: A Natural History of the Palette) fant ingen spor etter den påståtte produksjonsmetoden i India bortsett fra et tvilsomt skriftlig dokument. Dessuten sies kyr å elske mangoblader, så tvangsforing var det uansett neppe snakk om. I alle tilfeller førte påstanden om dyreplageri til at import av fargen ble forbudt i England for over hundre år siden, og fargen forsvant fra markedet. Farger som fås kjøpt i dag under navnet ”indisk gul” er produsert av diverse syntetiske organiske pigmenter.

KRE PIG 23182

Karmin

Ordet dekker et spekter av intense rødfarger i området mellom magenta og krapplakk. Naturlig karmin blir framstilt hovedsakelig av kochenillelus, en type insekter som er stedegne i Sør- og Mellom-Amerika. De brukes i dag hovedsakelig som fargestoff i mat og sminke. Det er et fargestoff, men kan utfelles til pigment, som igjen kan brukes til akvarell, oljefarge og andre medier. Se egen artikkel, side … ! Pigmentet har dårlig lysekthet, men har likevel bevart mye av styrken sin som godt forseglede laseringer i malerier av gamle mestere som Albrecht Dürer.

Benevnelsen karmin (carmine) brukes også om flere syntetiske, organiske pigmenter, som naftol (PR170), og noen ganger til og med om Alizarin.

 

KRE PIG 23610

Krapplakk (Alizarin)

Krapplakk (engelsk madder) er et fargestoff, laget av røttene til krapp-planten, Rubia Tinctorum, men kan utfelles til pigment for kunstnerbruk – se egen artikkel side …

Fargeindeksnummer NR9. Som naturlig pigment er krapplakk av de mest stabile. Før var fargestoffet krapplakk mye brukt i tekstilindustrien. Dyrking og produksjon av naturlig krapplakk ble svært begrenset etter at de tyske kjemikerne Gräbe og Liebermann i 1868 klarte å framstille syntetisk alizarin (PR83) i 1868. Winsor og Newton produserer fortsatt akvarell- og oljefarger med ekte krapplakk (Rose Madder Genuine).

 

KRE 56 56400

Magenta

Et av de mange syntetiske fargestoffene og pigmentene som ble utviklet i 1800-tallets andre halvdel. Råstoffet var til å begynne med tjære, og fargene er derfor på engelsk kjent som coal tar dyes. På norsk brukes ordet anilinfarger. Magenta (før også kjent som fuchsin) er en intens, blålig rødfarge, og både egenskaper og ingredienser varierer sterkt mellom for eksempel oljefarger som går under benevnelsen. Som med alle organiske (i betydningen karbonbaserte) farger, er lysektheten generelt ikke veldig god. Det vanligste pigmentet nå til dags i farger som går under navnet magenta er et pigment (PR122) i familien quinacridone. Denne gruppen pigmenter har ellers et bredt spekter av nyanser og har langt på vei utkonkurrert kadmiumfargene, som billigere og påstått mindre helseskadelige. Magenta er et vel kjent begrep i trykkeribransjen, som en av de tre primærfargene.

 

KRE PIG 40710

Sepia

Fargestoff utvunnet av Sepia Officinalis, en blekksprut som, i likhet med mange slektninger, og i tråd med det norske slektsnavnet, spruter et brunsort ”blekk” når den blir truet. Fargestoffet ble brukt som et noe blekt skriveblekk alt i antikken, men på 1700-tallet klarte en tysk kjemiker å utvinne et mer konsentrert pigment. Sepia ble mye brukt til tusjtegninger og laveringer fra slutten av 1700-tallet og ut over 1800-tallet. Ekte sepia er ikke veldig lysekte – av alle tegninger som ble produsert i sepia, har de som ikke har ligget beskyttet mot lys, falmet betraktelig. Pigmentet brukes i dag mest i akvarell, og det meste som blir solgt under benevnelsen er syntetisk.